Nav og uførereformen: fra maktspråk til klarspråk

Forfattere

  • Martin Brynildsrud Andersson

DOI:

https://doi.org/10.7146/ksn.v0i0.23917

Resumé

Fra 1. januar 2015 måtte om lag 310 000 uføre forholde seg til nye regler for uføretrygd. Gjennom hele informasjonsarbeidet var språk viktig for å nå ut til brukerne. Blant annet ble brev og tekster til nett brukertestet, og det var tett kontakt mellom Nav, brukerorganisasjoner, tjenestepensjonsordninger og andre etater. Resultatet var at færre brukere enn forventet tok kontakt med Nav, og henvendelsene gikk i stor grad på å hjelpe brukerne med faktiske problemer, og ikke å forklare innholdet og språket i informasjonen de hadde mottatt.

 

Summary

From 1st January 2015 approximately 310,000 disabled people had to adapt to the new rules for disability benefits. Plain language played an important role in reaching out to inform users. Among other things, letters and texts were user-tested, and there was close contact between Nav and user organisations, occupational pension schemes and other public agencies. The result was that fewer users than expected contacted Nav, and the responses inquiries mainly entailed helping users with actual problems and not explaining the content and language of the information they had received. The work showed that a good understanding of each other’s roles and responsibilities was very important. Experience from work with the disability benefit reform has provided useful lessons that we can take forward to other projects.

Downloads

Publiceret

2015-08-16

Citation/Eksport

Andersson, M. B. (2015). Nav og uførereformen: fra maktspråk til klarspråk. Klart språk I Norden, 16(8). https://doi.org/10.7146/ksn.v0i0.23917