Religionsvidenskabeligt Tidsskrift https://tidsskrift.dk/rvt <p>Religionsvidenskabeligt Tidsskrift (RvT) publicerer fagfællebedømt forskning og forskningsbaseret formidling af religionsvidenskab og dens mange delvidenskaber -- såsom religionshistorie, religiionssociologi, religionspsykologi, religionsantropologi og religionsfilosofi. Bidrag kan have hovedvægten i en bestemt empiri eller have et teoretisk sigte.</p> da-DK <p>Alt publiceret materiale i RvT fra og med nr. 75 (2023) er underlagt en CC BY 4.0 licens, og forfatteren har ophavsretten dertil.</p> <p>Forfatteren og RvT deler ophavsretten til materiale publiceret inden nr. 75</p> hj@cas.au.dk (Hans J. Lundager Jensen) hj@cas.au.dk (Hans J. Lundager Jensen) Tue, 25 Apr 2023 00:00:00 +0200 OJS 3.3.0.13 http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss 60 Anmeldelse af Aksel Haaning, Aurora, eller morgenrøde (2021) https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/140543 <p>Anmeldelse af Aksel Haaning, Aurora, eller morgenrøde (2021)</p> Lars Albinus Copyright (c) 2023 Forfatter(ne) https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/140543 Mon, 20 Nov 2023 00:00:00 +0100 Anmeldelse af Giorgio Agamben, Stasis. Borgerkrigen som politisk paradigme https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/140425 <p>Anmeldelse af Giorgio Agamben, Stasis. Borgerkrigen som politisk paradigme</p> Erik Sporon Fiedler Copyright (c) 2023 Forfatter(ne) https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/140425 Wed, 15 Nov 2023 00:00:00 +0100 Forside og kolofon https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/141855 <p>Forside og kolofon</p> Hans J. Lundager Jensen Copyright (c) 2023 Forfatter(ne) https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/141855 Tue, 21 Nov 2023 00:00:00 +0100 Indledning til RvT 75: Religion og klasse https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/141854 <p>Indledning til RvT 75: Religion og klasse: Om temaet, om de tre artikler der relaterer sig til temaet, samt om to yderligere artikler</p> Henrik Reintoft Christensen, Hans J. Lundager Jensen Copyright (c) 2023 Forfatter(ne) https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/141854 Thu, 16 Nov 2023 00:00:00 +0100 Hvorfor er religionssosiologien så klasseblind? https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/137088 <p>SUMMARY: After a period with a strong focus on individualization and on other social background factors like gender and ethnicity, social class is back as a central topic. However, in sociology of religion its seems that class is still rarely investigated. This is also the case in the Nordic countries. In this article some examples are presented of how some of the founding fathers in sociology looked at the mutual relationship between social class and religious life. Then follows a discussion about why the increased interest in class analysis to little extent has manifested itself in the sociology of religion. The empirical examples are for the most part Norwegian, but the arguments have probably a broader relevance.</p> <p>RESUME: Etter en periode i sosiologien med sterkt fokus på individualisering og på andre sosiale bakgrunnsfaktorer som kjønn og etnisitet, er sosial klasse tilbake som et sentralt tema. I religionssosiologien ser det imidlertid ut til at temaet klasse fremdeles utforskes sjelden. Det gjelder også i Norden. I denne artikelen presenteres noen eksempler på hvordan noen av de sosiologiske klassikerne så på det gjensidige forholdet mellom sosial klasse og religiøst liv. Så følger en diskusjon om hvorfor den økte interessen for klasseanalyse i sosiologien i liten grad har gjort seg gjeldende i religionssosiologien. De empiriske eksemplene er stort sett norske, men argumentene har trolig bredere relevans.</p> Pål Repstad Copyright (c) 2023 Forfatter(ne) https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/137088 Wed, 15 Nov 2023 00:00:00 +0100 Transnationale klasser https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/137577 <p>ENGLISH ABSTRACT: In a Danish context, Filipino migrants are often positioned as working class laborers from the global South. Yet this political positioning of work migrants does not catch the complex processes of individual social positioning within a transnational space. This article shows how social class is shaped by 1) political mobilization, 2) positions of employment and social status, 3) processes of gendered intimacy, and 4) performances of embodiment. Throughout every aspect, individual and institutional religiosity creates alternative spaces where the established social classes become less important. The interviewed Filipino Christians apply individual narratives of religious endeavour to complement their social situation in Denmark.</p> <p>DANSK RESUMÉ: Filippinske migranter bliver i en dansk kontekst ofte positioneret som ufaglært arbejdskraft fra det globale syd. Men den politiske positionering tager ikke højde for den ofte komplekse individuelle placering i et transnationalt socialt rum. Artiklen viser, hvordan social klasse er formet af 1) politisk mobilisering, 2) erhvervsmæssig placering og social status, 3) kønnede processer i intimsfæren, og 4) kropsliggørelse. I alle aspekter skaber både individuel og institutionel religiøsitet alternative rum, hvor de etablerede sociale klasser bliver mindre vigtige. De interviewede filippinske kristne kultiverer religiøse modnarrativer, der giver andre perspektiver på deres sociale situation i Danmark.</p> Astrid Krabbe Trolle Copyright (c) 2023 Forfatter(ne) https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/137577 Wed, 15 Nov 2023 00:00:00 +0100 Religion og klasse i et senmoderne perspektiv https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/138622 <p>ENGLISH ABSTRACT: The concept of class focuses historically on the economic exploitation of labor and on the conflict that arises between the exploited and exploiters. The German sociologists Hartmut Rosa and Andreas Reckwitz contribute in different ways to a new conceptualization of class society. In the culturalized class society the measure of the quality of life is the capacity of the individual to achieve self-realization as a unique and authentic individual. In this society of singularities culture plays a crucial role for the ability to establish meaning and motivation which potentially give religion, religious symbols, and religious narratives an important role in the realization of an authentic and unique life course. The article presents Rosa’s and Reckwitz’ theories and discusses the possible role of religion. Furthermore, it identifies the differences between the classical and the new class society and critically discusses the capacity of contemporary sociology of religion to grasp the consequences of their theories.</p> <p>DANSK RESUMÉ: Klassebegrebet har traditionelt handlet om den økonomiske udbytning af arbejdskraft og den konflikt der udspiller sig mellem udbyttede og udbyttere. De tyske sociologer Hartmut Rosa og Andreas Reckwitz bidrager på forskellig vis til forståelsen af et nyt klassesamfund. I det ‘kulturaliserede klassesamfund’ har den enkeltes evne til at realisere sig selv som et unikt og autentisk individ fået en ny og afgørende rolle for udlevelsen af et vellykket liv. I dette ‘singulariteternes samfund’ spiller kulturprodukter, herunder religion, en afgørende rolle for etableringen af mening og motivation, og hermed får også religion og særligt religiøse symboler og narrativer en potentielt vigtig rolle for realiseringen af et autentisk og unikt liv. Artiklen redegør for Rosas og Reckwitz’ samtidsdiagnoser og diskuterer religionens rolle heri. Derudover identificerer den forskellene mellem det gamle og det nye klassesamfund og forholder sig kritisk til den eksisterende religionssociologis evne til at håndtere konsekvenserne af denne diagnose.</p> Henrik Reintoft Christensen Copyright (c) 2023 Forfatter(ne) https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/138622 Wed, 15 Nov 2023 00:00:00 +0100 Kulturkristendom og kulturasetro i Danmark: et komparativt surveystudie https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/137551 <p>SUMMARY: We show, for the first time, the relative strength of Danish identification with Christian culture and Old Norse culture. The study uses two measures: 1) the Identity Fusion (IF) scale to measure personal identification with a given culture, and 2) a task that measures the extent to which participants attribute central Danish values to a Christian or an Old Norse cultural heritage. We find across two samples (2021 n= 180; 2022 n=161) a consistent pattern. The IF scale reveals that Danes identify with both Christian and Old Norse cultures. The relative strength differs with approximately one unit on the IF with an almost 50% overlap between self and Christian culture, and an almost 25% overlap between self and Old Norse culture. We find a corresponding pattern on the value attribution task. The participants attribute values to both Christian and Old Norse cultural heritage, but also to other cultural repertoires. The origins of most, but not all, Danish values are attributed relatively more to the Christian heritage by approximately 30-35% of each value, while the Old Norse heritage is attributed approximately 20-25% of each value. Although the pattern is much more complex, we make the conjecture based on these results that Old Norse culture makes up 20-25% of the personal as well as the national identity of Danes.</p> <p>RESUME: Vi kvantificerer for første gang styrkeforholdet mellem danskernes identificering med henholdsvis kristen og oldnordisk kultur. Undersøgelsen anvender to måleredskaber, 1) Identity fusion (IF) skalaen, som måler deltagernes personlige identificering med en bestemt kultur, og 2) en fordelingsøvelse, som måler i hvilken grad deltagerne tilskriver danske værdier en kristen eller en oldnordisk kulturarv. Vi finder i to stikprøver fra henholdsvis 2021 (n= 180) og 2022 (n=161) et klart mønster: deltagerne identificerer sig både med kristen og oldnordisk kultur, og den relative styrke viser ca. én enheds forskel på IF-skalaen, nemlig, et næsten 50% selvrapporteret overlap mellem selv og kristen kultur, og et næsten 25% overlap mellem selv og oldnordisk kultur. Vi finder et tilsvarende mønster på tilskrivningen af værdier. Deltagerne tilskriver danske værdier både en kristen og en oldnordisk kulturarv, men de tilskriver også værdier andre kulturelle repertoires. De fleste værdier tilskrives i højere grad en kristen kulturarv (ca. 30-35%) end en oldnordisk kulturarv (20-25%). Virkeligheden er selvfølgelig mere kompleks; men vi foreslår baseret på disse resultater, at oldnordisk kultur udgør ca. 20-25% af danskernes personlige og nationale identitet.</p> Uffe Schjødt, Henrik Reintoft Christensen, Lauritz Holm Petersen Copyright (c) 2023 Forfatter(ne) https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/137551 Wed, 15 Nov 2023 00:00:00 +0100 Hvad er ærefrygt? https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/137550 <p>ENGLISH ABSTRACT: In this article, I present an analysis of research into the ex-perience of awe. Awe has been characterized as an emotion encompassing a perceived vastness, a need for cognitive accommodation, so that the individual might assimilate the new and overwhelming experience and, ultimately, attain a feeling of meaning-fulness. Additionally, I present Edmund Burke's concept of the sublime and Rudolf Otto's notion of the numinous in order to illuminate the most important characteris-tics of awe-like experiences. I proceed to present the hypothesis that experiences of awe originate in experiences of prediction errors. Prediction errors occur with a mis-match between anticipated sensory data and the actual data. I argue that experiences of such errors on a massive scale can explain feelings of vastness, the need for cogni-tive accommodation, and meaningfulness, and more fundamentally, why certain per-ceptions illicit experiences of awe, while others do not.</p> <p>DANSK RESUMÉ: I denne artikel præsenterer jeg en analyse af forskning af ære-frygt (engelsk: awe). Ærefrygt er blevet karakteriseret som en emotion kendetegnet ved følelsen af oplevet storhed, et behov for en kognitiv tilpasning til den nye og overvældende situation og en følelse af meningsfuldhed. Jeg præsenterer yderligere Edmund Burkes begreb om det sublime og Rudolf Ottos tanke om det numinøse for at kunne belyse de afgørende træk i ærefrygt. På baggrund af dette foreslår jeg, at ære-frygt kan forklares ud fra en hypotese om, at ærefrygt har sit ophav i oplevelsen af massive ‘prediction errors’. Det kan forklare følelserne af storhed, behovet for kognitiv tilpasning og meningsfuldhed, som andre forskere tilsyneladende har identificeret. Yderligere kan en sådan hypotese mere grundlæggende forklare, hvorfor visse sanse-indtryk virker ærefrygtindgydende. Jeg præsenterer derefter en række spørgsmål, som bør indgå i fremtidige undersøgelser.</p> Christian Egelund Sørensen Copyright (c) 2023 Forfatter(ne) https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/137550 Wed, 15 Nov 2023 00:00:00 +0100